[ Generell | Artikkel | Informere ved hjelp av Internett | Folder | Plakater | Lenke-bannere ]

lernu! 5 år

Den 21. desember 2007 var det fem år siden lernu! ble lansert. Det er det største og mest brukte nettsiden for å lære esperanto. For å markere dette, har vi samlet en del interessant informasjon om prosjektet, bilder, fotografier og intervjuer med personene bak siden, og brukerne av siden. Vi håper at du finner informasjonen brukbar, og at du kanskje til og med bruker dem til en avisartikkel, annonse på bloggen din eller en melding på et forum eller postliste. Hvis du har spørsmål om prosjektet, eller har ideer til hvordan vi ellers kan markere lernu!s 5-årsdag, er du velkommen til å kontakte oss.

Om prosjektet og dets bakgrunn

http://www.lernu.net/pri_lernu/index.php

Organisasjoner bak lernu

http://www.lernu.net/pri_lernu/subtenantoj/index.php

Mennesker bak lernu

1. Kjerneteamet – en liten gruppe mennesker som er opptatt med prosjektet på daglig basis, hjelper og koordinerer arbeidet til andre hjelpere, arbeider mye selv, og sammen med hjelpere, brukere og ESF, tar de avgjørelser om den langsiktige utviklingen av lernu!. Gruppen har endret seg vesentlig i løpet av prosjektets varighet, og består i øyeblikket av 6 personer fra 5 land og 3 kontinenter (http://www.lernu.net/pri_lernu/teamo.php).
2. Oversettere – helter, som vanligvis jobber frivillig, oversetter det stadig voksende innholdet på lernu! til andre språk, hjelper til å forbedre prosjektet ved kommentarer og råd, og formidler kommunikasjon med brukere som ikke snakker esperanto. En spesiell undergruppe til oversetterne er ordlistefolket, som sysler med lernu!-ordbøkene (http://www.lernu.net/pri_lernu/helpantoj.php).
3. Språkhjelpere – lernu!s lærere, som retter kurskorrespondanse på noen av kursene, gir råd vedrørende forbedring av kursmateriell, svarer på brukernes språkspørsmål, leder virtuelle leksjoner og (noen av dem) er aktive på foraene. For øyeblikket handler det om et trettitalls mennesker, og ikke sjelden er de samme personene både språkhjelpere og oversettere for et bestemt språk (http://www.lernu.net/pri_lernu/lingvohelpantoj.php).
4. Andre hjelpere som hjelper til på prosjektet ved å lage innhold (f.eks. kurs), tegnearbeid, bildebehandling, lydopptak, progammering, utprøving, rådgivning, kommentarer osv. Vi snakker uten tvil om flere hundre mennesker siden prosjektet startet.
5. Brukere av siden – sist, men ikke minst! Uten varig økning i antall brukere, deres støtte, ønsker, ideer og kritikk, ville sidene helt sikkert ikke utviklet seg slik de har gjort, og fortsatt gjør i dag. Takk! (For øyeblikket har lernu! 59272 brukere.)

Beskrivelse av nettsiden

lernu.net er en gratis nettside for å lære esperanto. Man trenger ikke å betale for å registrere seg eller for å bruke noe av innholdet. Det er noen sider hos lernu som informerer om esperanto og grunnene til å lære det, men det viktigste målet for lernu! er å undervise i esperanto. lernu! har alt det man trenger for å kunne lære å snakke esperanto på et høyt nivå. lernu! inneholder kurs, hjelpemidler (f.eks. ordbøker), kommunikasjonsverktøy (chat, meldinger, forumer) og lesestoff. Brukerne lærer altså ikke bare esperanto, med de praktiserer det også. lernu! er tilgjengelig på esperanto og på ca. 30 andre språk. Oversettelsene blir gjort av en lang rekke frivillige oversettere.

Læremidler

På lernu! finnes en rekke læremidler, bl.a. kurs, oppgaver, spill og eksamener. Der er mange forskjellige kurs på lernu!. Størstedelen er kurs på grunn- og mellomnivå, men det finnes også kurs som inneholder materiale på høyt nivå. De fleste av kursene på siden er utarbeidet av folkene bak lernu!, men lernu! inneholder også noen klassiske kurs som «Gerda malaperis», «Zagreb-metoden» samt et kurs som er basert på oppgavene fra Fundamentet: «Pri la Fundamento».

lernu! er klar over at man lærer på forskjellige måter, og derfor anvender kursene forskjellige undervisningsmetoder. F.eks. i noen kurs lærer man ord og grammatikk, og deretter leser tekster og svarer på spørsmål (Ana Pana, Ana Renkontas). I andre kurs leser man setninger på esperanto og deres oversettelser til norsk (eller det språket man har valgt). På denne måten lærer man grammatikken ut fra eksempler i stedet for regler (Vojaĝu kun Zam). Det er også kurs som følger den direkte metode; elevene lærer grammatikken via eksempler og bilder uten for mange forklaringer (Bildoj kaj Demandoj). lernu! er særlig stolt over kurset «La puzlo Esperanto», hvor elevene drar ordrøtter og for- og etterstavelser rundt på skjermen, og på den måten setter sammen setninger på esperanto. Kurset viser på en livlig måte hvordan man kan sette sammen ord på esperanto, og at esperanto-grammatikken er mer vesentlig annerledes enn grammatikken i mange andre språk.

Innholdet i kursene er forskjellig, men i de fleste av dem inngår en leseverdig tekst, ordlæring, utfyllingsoppgaver, og spørsmål til forståelsen av den leste teksten. Selv om esperanto blir skrevet med et fonetisk alfabet, så inneholder mange av kursene lydfiler som gjør det mulig for elevene å høre hvordan man uttaler ordene korrekt, og dermed kunne forbedre sin forståelse av det talte språket. Noen kurs har lytteøvelser, og ett kurs «Mi estas komencanto», er hovedsakelig basert på tale og lytting.

Øvelsene i kursene blir for det meste rettet automatisk, men i tre kurs («Ana Pana», «Ana Renkontas» og «Kio okazas») blir øvelsene rettet av en språkhjelper. En elev kan velge en språkhjelper som snakker elevens morsmål når det er mulig. Elevene kan ikke bare få rettet oppgavene sine, men også kommunisere med språkhjelperen, og på den måten få svar på spørsmål og utdypende forklaringer. lernu! har på nåværende tidspunkt nesten 30 språkhjelpere i ulike aldre og som bor i forskjellige deler av verden.

Mange kurs inneholder en uformell egentest på slutten, så elevene kan måle sin forståelse av kursets innhold. I tillegg finnes det noen seriøse eksamener som brukerne kan bruke for å vurdere sin fremgang i språket. Disse eksamenene er på esperanto, og tester forståelsen av grammatikk, tale, tekst, og ordforråd. En annen eksamen tester kjennskapen til esperantobevegelsen. Elevene får et diplom etter å ha gjennomført en eksamen.

På lernu! finnes også «virtuelle leksjoner». I disse virtuelle leksjonene møtes elevene, sammen med en språkhjelper, i et virtuelt klasserom som likner en chat, men med en synlig nettside på den ene siden. Språkhjelperen leder undervisningen. Elevene kan kommunisere med språkhjelperen og de andre elevene, akkurat som i et vanlig klasserom. Læreren kan vise nettsider til elevene for å gi eksempler. De virtuelle leksjonene er tilgjengelige på forskjellige nivåer og på forskjellige språk (på et nasjonalspråk eller esperanto, alt etter elevenes nivå).

For å lære best mulig kan brukerne på lernu! benytte mange forskjellige øvelser som er tilgjengelige på lernu!. Noen øvelser er knyttet til kurs, men det finnes mange andre øvelser knyttet til grammatikk, ordlæring, osv. Man kan gjøre øvelser innenfor nettopp de områder som man synes er vanskeligst. Der er også flere spill på lernu!, som elevene kan bruke til å praktisere språket på en morsommere måte. Øvelsene og spillene finnes på forskjellige nivåer, så både begynnere og folk på et høyt nivå kan få utbytte av dem.

HJelpemidler

lernu! tilbyr ikke bare kurs, men også andre midler til å støtte læringen, bl.a. ordbøker, grammatikk og tekster for å bruke språket. Nettsiden inneholder mange ordbøker (nasjonalspråk-esperanto og esperanto-nasjonalspråk). Ordbøkene blir fortsatt forbedret og utvidet, takket være frivillige som arbeider og oversetter på nettsiden.

Ordboken på lernu! er unik, da den kan dele ord og skjelne mellom ordrøtter og for- og etterstavelser. Ordboken gir definisjoner til de enkelte delene i hvert ord. For nybegynnere er det ikke alltid opplagt hvilken del av et ord som er roten, og hvilken del som er for- eller etterstavelse. F.eks. ville bare noen få ordbøker inneholde ordet «birdeto» (=liten fugl), da det er enkelt å utlede betydningen fra «birdo» (=fugl) og «-et-» (=liten). Men dette er ikke liketil for en nybegynner. I lernu!-ordboken kan man søke etter «birdeto», og se oversettelsene av «birdo» og «-et-».

Nesten alle esperanto-tekster på lernu! er «klikkbare». Det betyr at man kan klikke på et ord, og oversettelsen vil dukke opp i et lite vindu. Ved hjelp av dette verktøyet kan man raskt og enkelt kontrollere betydningen av et ord, uten å være nødt til å skrive det inn i ordlisten, eller slå det opp i en ordbok i bokform. Man klikker altså bare, og får straks se en oversettelse.

lernu! tilbyr også forklaringer på esperantogrammatikken. Den finnes to steder på nettsiden. Den ene er en kortfattet grammatikk som på norsk, eller det språket du har valgt, forklarer det grunnleggende . Den andre er for elever på et høyere nivå, som er klar til å lese mer detaljert om den. Den detaljerte grammatikken er kun tilgjengelig på esperanto, og er en forkortelse av PMEG (Plena Manlibro de Esperanta Gramatiko). I tillegg finnes det en side som inneholder detaljerte svar på de oftest stilte spørsmålene om esperantogrammatikk.

I lernu!-biblioteket finnes mange tekster som elevene kan bruke til å bli bedre til å forstå tekster på esperanto. Der er mange historier fra boken «Vere aŭ fantazie» av Claude Piron. Til noen av disse tekstene er det lydfiler, så eleven ikke bare kan lese teksten, men også forbedre sin forståelse når den tales. For nybegynnere er det noen tekster som har oversettelser (setning-for-setning) til nasjonalspråk, for å hjelpe eleven til å se hvordan man kan oversette faste uttrykk fra nasjonalspråk. Det finnes også andre tekster (både på nasjonalspråk og esperanto) om esperantos historie, kultur, og om tidsskrifter på esperanto, samt små resymeer av bøker på esperanto. Men biblioteket inneholder ikke bare tekster, her finnes også filmer og musikk.

kommunikasjonsverktøy

lernu! er ikke bare et læreverktøy, men også et verktøy til kommunikasjon. Det er vanskelig å lære et språk uten å ha mulighet til å bruke det sammen med andre. Så på lernu! har brukerne mulighet til å kommunisere med hverandre på forskjellige måter. Brukerne kan sende private beskjeder til hverandre. De kan også sende postkort, f.eks. for å gratulere i forbindelse med fødselsdager eller fester, eller bare for å si hei. Her er også en chat, hvor brukere kan snakke med andre brukere som er pålogget samtidig.

Mange brukere benytter seg av lernu!-forumene til å diskutere om forskjellige temaer. Her er fora på nasjonalspråk hvor nybegynnere kan stille spørsmål om språket, snakke om ting de finner vanskelig, og få hjelp fra mer erfarne esperanto-brukere, som også snakker deres språk. Størstedelen av forumene er imidlertid på esperanto, og brukerne benytter dem til å bruke språket på en underholdende måte. Noen ganger blir forumet brukt til å snakke om selve språket, men det blir som oftest brukt til å snakke om mange forskjellige temaer, f.eks. verdenspolitikk, historie, TV-serier osv. Også erfarne esperanto-brukere og folk bak lernu! deltar i diskusjonene, og kan svare på kompliserte eller vanskelige spørsmål om språket.

Statistikk

Detaljert og aktuell statistikk om bruk av sidene er alltid tilgjengelig her: http://www.lernu.net/pri_lernu/statistiko/resumo.php.

Særlig interessante tall og sammenlikninger, med grafikk: http://www.lernu.net/pri_lernu/statistiko/index.php.

Hvordan hjelpe prosjektet?

Praktisk: http://www.lernu.net/pri_lernu/subteno/praktike.php
Økonomisk: http://www.lernu.net/pri_lernu/subteno/finance.php

Takk til…

Først ønsker vi å takke stiftelsen ESF (Esperantic Studies Foundation), som har gitt lernu! viktig støtte. Uten denne støtten ville nettsiden ikke ha eksistert i det hele tatt. Vi ønsker også å takke alle som har bidratt til suksessen til sidene:

• nåværende og tidligere programmerere og grafikere, som har konstruert nettsiden fra bunnen av;
• oversettere, som gjennom årene har oversatt og utvidet innholdet;
• språkhjelpere, som har rettet tusenvis av oppgaver, sendt til dem fra brukerne;
• ordlistfolk, som har samlet og redigert ordlistene – en meget viktig del av lernu!;
• hjelpere, som på forskjellige måter har hjulpet til med å forbedre lernu! ved sine bemerkninger, tegninger, artikler og andre bidrag;
• tidsskrifter og nettsider, som har reklamert for lernu! og/eller utgitt flotte artikler;
• og selvfølgelig brukerne, som ikke bare har bidratt til nettsidene ved sine kommentarer, men som også har skapt et vennlig og hjelpevillig samfunn.

Uten dem hadde ikke lernu! vært det det er i dag. Kjempetakk!

Intervju med prosjektlederen

Intervju med Sonja Petrović Lundberg, leder av lernu!-teamet, for det italienske esperanto-bladet:

Daniele Binaghi: Sonja, du er leder for lernu!-teamet, ikke sant? Hvordan er det å samarbeide internasjonalt via Internett? Kan du gi eksempler på problemer og løsninger?
Sonja Petrović Lundberg: Ja, jeg har vært en av team-medlemmene i lernu! siden prosjektet startet. De andre i gruppa(i øyeblikket fem) og medhjelperne (litt over ti) kommer fra forskjellige land og kontinenter, og å arbeide så internasjonalt er veldig inspirerende, og man blir begeistret. Men noen ganger kan det være litt komplisert. F.eks. så har vi et arbeidsmøte på Internett én gang i uken, men det er vanskelig å finne et tidspunkt som passer for alle. Deltakeren fra USA må stå opp kl 5 om morgenen og den fra Korea må holde seg våken til sent på kvelden for å kunne delta på møtene. De to programmererne fra henholdvis Korea og Canada er nesten aldri på nett samtidig, og det betyr at det noen ganger er vanskelig å gjennomføre store og viktige endringer i programkoden. En annen ting som gjør det vanskelig å samarbeide, er de kulturelle og samfunnsmessige forskjeller: en medarbeider fra Brasil valgte å forlate projektet pga. homofile i roller i et av kursene; noen kinesere saboterte nettsiden pga. en liten leksjon om Tibet i et annet kurs, og flere amerikanere klaget over listen med banneord ... Men heldigvis er det sjelden at sånne ting skjer. Selv om nettsiden er på flere enn 20 språk, og det tallet øker, så opplever vi faktisk færre og færre problemer med kommunikasjonen. På den ene siden er dette takket være et gjennomarbeidet oversettelsessystem, men på den andre siden, og enda viktigere, er arbeidet fra de mange frivillige oversettere og språkhjelpere som ikke kan overvurderes. For å gjøre arbeidet deres enklere og triveligere, prøver vi nå utover å forbedre oversettelsessystemet fortløpende, å benytte språknøytrale uttrykk (f.eks. ikke skrive «sommeren 2008», fordi det betyr forskellige tidspunkter for folk på den nordlige og sydlige halvkule), og benytte ord i menyene som er enkle å oversette til andre språk ved hjelp av få ord (pga. plassbegrensning) osv.
DB: Næsten 100 000 besøkende i måneden ifølge statistikkene på lernu!. På hvilken måte hjelper eller vanskeliggjør det ditt arbeid?
SPL: De høye besøkstallene på nettsiden krever raske, effektive og trafikkbesparende løsninger med så få forespørsler til serverne o.l. som mulig . Vi har allerede flere ganger vært nødt til å modernisere det bakenforliggende systemet på nettsiden for at den skal fungere tilfredsstillende med det stadig stigende antall brukere. Det var også nødvendig å automatisere opprettelsen av flere sider, og utvikle systemer som gjør mange ting som vi til å begynne med gjorde manuelt. Det gjør selvfølgelig vår oppgave vanskeligere, men samtidig motiverer det oss til å alltid gjøre siden bedre, og det å vite at den blir brukt så mye, gir glede og inspirasjon.
DB: lernu! har endret seg mye i sitt «korte»" liv. Er det planlagt nye endringer i den nermeste framtid, eller er målet deres å forbedre det som allerede er på siden?
SPL: Vi har ikke planlagt nye store endringer i den nærmeste framtiden, men vi har planlagt store tillegg. Akkurat nå jobber vi på et grundig analysesystem som kan registrere hvordan brukerne benytter sidene (naturligvis samtidig som at brukernes anonymitet bevares) for: 1) å gi oss mer detaljert informasjon om hvordan nettsidene rent faktisk brukes, hvilke deler som er mest populære, og hvilke som ikke gjør seg bemerket (lernu! har jo flere tusen sider) og som det er verdt å reklamere mer for, eller forbedre; 2) muliggjøre mer personlig tilpasning av sidene for hver bruker, med personlig studieplan, personlige studieråd generert på bakgrunn av ens egen bruk av nettsiden, gjennomføringer av tester o.l. Et annet tillegg, eller faktisk en utvidelse, som vi har drømt om lenge, er å benytte lernu!-verktøyene til undervisning i andre språk, f.eks. av små språk eller minoritetsspråk som det ikke allerede finnes andre gode kurs i på Internett. For tiden søker vi partnere og mulige støttespillere til prosjektet; 3) vi ønsker et enda tettere bånd mellom lernu! og esperantobevegelsen i rammen av et nytt prosjekt: aktuale.info.
DB:: Den siste tiden har det dukket opp mange nye nettsider for esperantobrukere (jeg snakker f.eks. om Klaku.net eller Amikumu.com; selv Ipernity.com har blitt oversatt til esperanto). Hvordan ser du for deg esperantos framtid på Internett (f. eks. vil esperantobrukere begynne å forstå hvordan de kan bruke Internett mer effektivt?)? Og ser du for deg et sterkere bånd mellom lernu og disse nettsidene?

SPL: Jeg mener at mange esperantister allerede siden Internetts begynnelse har forstått dets viktighet for utbredelsen av esperanto, og har gjort et godt stykke arbeid for å utnytte det. På det tidspunktet var jeg ennå ikke selv esperantist, men jeg har hørt om tidlige utgaver av esperanto.net, den også utenfor esperantoverdenen populære Kiosko og andre nettsider av Frank Luin, PMEG som ble utviklet på og med nettet, ordbøker, kurs og litterære verk som man allerede tidlig la ut på Internett, og på den måten tilbød til offentligheden helt gratis. Etter min mening kan man ikke forlange mye mer av pionerene på dette helt nye området, som jobbet helt gratis og kun på fritiden. Men du har rett i at det den siste tiden (la oss si fra begynnelsen av dette årtusen) har dukket opp flere og flere organiserte og seriøse forsøk på å bli klar over de grunnleggende behovene til en esperantoverden på nettet, og på å møte disse behovene. Jeg tror at dette er riktig vei, og at både streben efter profesjonalitet og søken etter en måte å betale for dette arbeidet (for å sikre et høyt nivå og kontinuitet) er helt nødvendige betingelser. Et annet viktig punkt for meg er å begrense gjentakelse av allerede utført arbeid, sammen med utnyttelse og forbedring av det som er gjort før. lernu!s målsetning er å samle all slags lærematerell om esperanto på ett og samme sted slik at: 1) elever ikke skal behøve å klikke frem og tilbake mellom forskellige nettsider, men kan finne mer eller mindre alt de trenger på ett sted; 2) nett-undervisere (enkeltpersoner og esperanto-organisasjoner o.l.) skal ha enkel tilgang til nettundervisning i esperanto på sitt eget sprog - det er sjelden at én og samme person både har kunnskap om pedagogikk og internetteknologi slik at han kan lage et godt kurs på nettet; på lernu! finnes folk med et vidt spekter av kunnskap og erfaring, og de kan gi den hjelp som behøves; 3) ikke alle som ønsker å utarbeide et kurs på sitt språk, skal behøve å starte helt på bånn, men de kan i stedet bare oversette allerede eksisterende materiale, eller bare bruke noen deler av det (f.eks. ordbøker, grammatiske forklaringer, øvelser, livlig fellesskap med forskjellige kommunikasjonsmuligheter) og med hjelp fra programmererne legge til på sitt eget kurs både spill, ordliste, øvelser, grammatikk … Vedrørende tettere forbindelse til andre nettsider (utover aktuale.info, som det er mulig å lese mer om på E@I sin wiki) har vi ikke konkrete planer, men vi er alltid åpne for samarbeid. Utveksling av lenker, evt. grafiske reklamer og informasjoner, er bare det minste av det som vi er klar til å gjøre.
DB: Desember 2007 ble lernu! fem år. Hvordan vil dere feire en så viktig begivenhet?
SPL: Ved hjelp av nye samarbeidspartnere og hjelpere. Så, dersom noen av dine lesere ønsker å hjelpe til med å oversette sidene, bli språkhjelper (som kontrollerer leksjoner og svarer på spørsmål fra esperantoelevene), bidra med materiell, hjelpe til med informasjon eller kanskje gi økonomisk støtte, finner de detaljert informasjon og forklaringer på nettsidene under Pri lernu! / Hvordan hjelpe? (http://www.lernu.net/pri_lernu/subteno/index.php).

Brukerne mener

José Antonio Vergara (Chile): Dette er et pent, avansert, skjellsettende, nyttig høykvalitetsprosjekt som vi ut fra hele esperantos historie kan være stolte av, som fortsetter rett inn i en ny epoke. Fra den utrolige utholdenhet og hengivenhet til folk i 1920-og 1930-årene som produserte titusenvis (kanskje hundretusenvis) av små brosjyrer på mange språk under navnet Nøkkel til esperanto. Jeg liker det veldig godt, særlig tittelen, fordi det gir et glimrende resymé av vårt menneskelige, nedenfrakommende, ikke-diskriminerende kall til å forklare og opplyse enhvers personlige verden. Invitasjonen betyr faktisk lær (og nyt)! Så jeg hilser teamet: vær stolte!

Luigia Oberrauch Madella (Italia): Kjære medarbeidere på lernu.net! Det gleder meg at dere i det hele tatt eksisterer, og ikke mister lysten til å arbeide for oss. Deres ideer og det dere har oppnådd er svært viktige for oss lærere ut over hele den vide verden. Med mange takk til alle dere, hilser Luigia Oberrauch Madella fra Parma, byen som er vert for årets ILEI-konferanse.

Adonis Saliba (Brazilo): Et svært imponerende system for å lære esperanto til Internettfolk! Faktisk må man straks utbre kjennskapen til denne metoden ved hjelp av e-postlister og Internett. Esperanto er allerede er stort sosialt fenomen, utenom det språklige aspektet, og esperanto-brukere, slik som teamet bak dette selskapet, er virkelige magikere i vår bevegelse. Takk for at dere finnes!

Felicx (Esperantujo): Hei! Jeg så nettopp det nye lernu! for første gang, og jeg likte det svært godt, rikelig med kurs som omhandler svært interessante temaer. Kanskje skal jeg gå igjennom kurset om livsspørsmål :-) Fortsett det gode arbeidet!

James (Australia): Lernu.net er mitt favoritt-esperantonettsted. Seriøst, takket være det, forbedrer jeg min esperanto hver dag. Kursene deres er altfor morsomme, og jeg liker dataordene – som betyr at esperanto er et levende språk, og ikke dødt, slik mange folk sier til meg. Det eneste jeg nå ikke liker, er at ordlistene deres inneholder mange neologismer (hati, mava osv.). Jeg liker ikke neologismer. Etter min mening skitner de til språket. Men det er meg, og jeg klager ikke lenger :p Jeg takker dere igjen.

Flere meninger fra brukere kan du finne i gjesteboken: http://www.lernu.net/pri_lernu/gastlibro.php.