Studier over psykopedagogikken til språk viser at en serie prinsipper må respekteres for å kunne gjøre undervisningen så effektiv som mulig. Denne boken søker å bruke disse prinsippene i undervisningen av Esperanto, bl.a. de følgende:

Motivere studenten. Hovedfaktoren i effektiv og vellykket språklæring er motivasjon. For å fremme god motivasjon er boken laget som en eventyrroman der allerede det andre kapittelet kommer med en oppsiktsvekkende hendelse som pirrer nysgjerrigheten til studenten og gir lyst til å lese videre.

Følg regelen "jo oftere et ord forekommer, dess tidligere må det læres bort". Den regelbundne oppbygningen av Esperanto har gjort det mulig å gjøre dette helt fra begynnelsen av. Internacia Kultura Servo (Internasjonal kulturtjeneste) i Zagreb har bidratt med de nødvendige oversiktene over hvor ofte ord forekommer - lister som er laget etter statistisk analyse av samtaler som er tatt opp på lydbånd ved forskjellige internasjonale arrangementer.

Gjentagelse i andre kontekster. Ordrøtter, ordfragmenter eller språklige strukturer tilegnes mer effektivt jo oftere de gjentas, særlig hvis de blir presentert på nytt akkurat i det øyeblikk da de kunne blitt glemt. Dette prinsippet er blitt observert. Forhåpentligvis vil leseren unnskylde de noen ganger unaturlige repetisjonene, stilistisk uskjønne, som teksten har fått på grunn av dette prinsippet.

Redusere i størst mulig grad mengden nytt stoff som skal læres i hver leksjon. På den måten blir alle nye elementer liksom båret av hele konteksten. I denne boken kommer nye ord til slik at etter å ha lært innholdet i første kapittel, forstår studenten allerede 82 prosent av innholdet i kapitlene 2 til 8, 89 prosent av kapitlene 9 til 12 og hele 92 prosent av tekstene etter kapittel tolv. Det siste kapittelet har faktisk bare 3 prosent nye ordrøtter.

Mange vil kanskje bli overrasket over forskjellen på kapitlenes lengde. Dette kommer av ønsket om å rette seg etter den kjensgjerning at evnen til å lære nytt materiale ikke er konstant over tid. Inndelingene innen hvert kapittel er enkle markeringer for å hjelpe studenten, og ikke obligatoriske.

Dette verket er ikke ment for selvstudium. Likevel har det vist seg at enkelte personer med gode kunnskaper om grammatikk har lært seg grunnleggende Esperanto alene ved hjelp av denne boken og ordlistene som følger med, og sporadisk hjelp fra en esperantist.

Denne lille romanen kan også brukes som den første leseboken etter et hvilket som helst annet kurs.

Forfatteren. (Claude PIRON)